Giftige løgner

Natur og Ungdom avdekker:  

Kort oppsummert

Gjennom mange år har det foregått ulovlige utslipp av smøreoljer fra norske oljeplattformer. Smøreoljene er i de farligste kategoriene. De brytes ikke lett ned og vil vare lenge ute i naturen. Ingen vet nøyaktig hvor lenge dette har pågått eller hvor mye som har sluppet ut. Men det er snakk om mange tusen liter. Hvert år. Natur og Ungdom har siden 2018 jobbet for å avdekke denne miljøkriminaliteten og har nå anmeldt fire av de største oljeselskapene på norsk sokkel.

Utslippene har foregått ved at sjøvannspumper har lekket smøreolje ut i sjøen. 

Natur og Ungdom har ikke klart å finne ut hvordan og når smøreoljeutslippene først ble oppdaget. Noen kilder har indikert det var saken der Shell ble anmeldt av Miljødirektoratet for utslipp på Draugen-plattformen i 2014. Andre har ment at utslippene ble oppdaget først i 2016. Tidligere årstall har blitt nevnt. 

Men burde ikke operatørene skjønt at det var en lekkasje av olje siden de måtte etterfylle opp mot flere hundre liter olje i året?

Kanskje var det dette som gjorde at noen slo alarm. På et eller annet tidspunkt må noen på et kontor i et oljeselskap ha fått en rapport i hende.

Det kan neppe ha vært god stemning. Vi vet ikke når dette skjedde. Men vi vet at Miljødirektoratet fikk meldinger om dette i 2016.

Da Miljødirektoratet fikk beskjed om dette må de ha skjønt at utslippene var ulovlige.

Men det skulle drøye til neste år før Miljødirektoratet reagerte ovenfor operatørene.

I 2017 sender Miljødirektoratet et brev til operatørene på norsk sokkel der de ber om oversikt over hvilke pumper som brukes.

I tillegg blir operatørene bedt om å søke om tillatelse til å slippe ut smøreoljene.

Det er ikke tillat å slippe ut kjemikalier uten tillatelse. Kjemikaliene i smøreoljene er i tillegg i svart kategori, den farligste kategorien. Slike utslipp skal kun unntaksvis skje, og aldri uten tillatelse.

Likevel ser Miljødirektoratet gjennom fingrene og ber operatørene om å søke om tillatelse fra og med 2017.

De siste søknadene ble levert i 2019. Ennå vet vi ikke om alle plattformer med smøroljeutslipp har søkt og fått tillatelse.

Gjennom å grave i mellom 100 - 200 dokumenter siden 2018 har Natur og Ungdom avdekket omfattende miljøkriminalitet.

Nå har de anmeldt forholdet.

Dette er historien om mange tusen liter olje i havet hvert år, om kluss med tall, om søknader som leveres flere år for seint, og om svikt i et system som skal ta vare på miljøet.

Vi har kalt prosjektet Gifitige løgner, etter boka av Ingvar Ambjørnsen der Natur og Ungdom avslører dumping av gift i havet.

Den lange historien

Dette er historien om ungdommene som avdekket omfattende miljøkriminalitet

Norsk oljeproduksjon blir av oljebransjen selv omtalt som verdens reneste. Påstanden blir brukt som argument for at Norge ikke skal avslutte sin oljeproduksjon. Men er oljeproduksjonen i Norge egentlig så fri for forurensning? Ifølge dokumenter Natur og Ungdom har klart å kartlegge, er bildet annerledes.


 

Det er en sein ettermiddag høsten 2018 på Natur og Ungdoms kontor i Torggata 34. En gjeng med ungdommer jobber her frivillig på fulltid med miljøspørsmål knyttet til oljeutvinning i Norge. De kaller seg bare oljegruppa. På lista over ting de har gjort står blant annet å saksøke staten for brudd på Grunnloven, legge seilbåter i veien for oljeplattformer, arrangere dialogmøter med fagforeninger og seile på ekspedisjon til Norges nordligste havområder for å dokumentere naturmangfoldet. 

 

Denne ettermiddagen har de nok en gang fått en mail med det karakteristiske emnefeltet “Oversendelse av kopi av brev fra Miljødirektoratet”. Enda et oljeselskap har søkt om å få gjøre noe som forurenser.

 

Ifølge forurensningsloven er det forbudt å forurense i Norge. Men det er mulig å søke om unntak. Og det gjør oljeselskaper hele tiden. I nesten alle tilfeller får de dispensasjon fra loven, altså lov til å forurense.

 

Det er Miljødirektoratet som gir lov til å forurense. Før de gir lov, spør de ulike organisasjoner og etater hva de tror om saken. En såkalt høring. Derfor får Natur og Ungdoms oljegruppe mail med spørsmål om de vil uttale seg før tillatelse blir gitt.

 

Andreas Randøy og Thor Due, som jobber på oljegruppa til Natur og Ungdom, vet at det ikke hjelper å si ifra. I så godt som alle saker er Natur og Ungdom mot å forurense. Men selv om de sier fra, får selskapene lov likevel. Miljødirektoratet begrunner det som oftest med at det er nødvendig å forurense for at oljeselskapene skal få gjøre det de planlegger. Selskapene svarer som oftest på kritikken med at de har tenkt mye på miljøet.

 

Derfor er det sjeldent at Natur og Ungdom svarer på disse henvendelsene. Det er så mange av dem at det kunne vært en fulltidsjobb i seg selv.

 

Men nå har Andreas og Thor i oljegruppa til Natur og Ungdom begynt å fatte ugler i mosen. I det siste har det vært en søknad om hydraulikkvæske som har blitt klassifisert som farligere enn tidligere antatt. 

 

De to miljøaktivistene har egentlig mer enn nok å gjøre fra før av. Men de vet at dersom ikke de protesterer på dette, kommer ingen til å bry seg.

Sammen med resten av oljegruppa bestemmer de seg for at dette er så alvorlig at de må skrive et høringssvar. De kontakter miljøorganisasjonen Bellona for et mulig samarbeid. Bellona er med på saken. 

 

De to organisasjonene forfatter et brev og sender til Miljødirektoratet. Dersom det blir oppdaget at et kjemikalie er verre enn først antatt, må man slutte å bruke det, mener miljøaktivistene. Så langt er det mulig å forstå saken.

 

Men så har det kommet en søknad om tillatelse til å slippe ut smøreoljer i sjøen på det splitter nye feltet Johan Sverdrup, som høsten 2018 ennå ikke er startet opp. Smøreoljen er i svart miljøkategori. Det er den farligste av alle kategoriene, og i utgangspunktet skal ikke slikt renne ut i sjøen i det hele tatt.

Begrunnelsen til Equinor er at sjøvannspumpene som de skal bruke kommer til å lekke ut smøreolje.


Hos Natur og Ungdom klør Andreas og Thor seg i hodet: hvis det lekker fra en oljeplattform må vel selskapet heller stoppe lekkasjen enn å få lov til å slippe ut masse gift?

- Når man først har skrevet et høringssvar, hvorfor ikke skrive et til? spør Andreas til Thor.

Dermed skriver og sender Natur og Ungdom og Bellona en ny høringsuttalelse og krever at oljen ikke blir brukt. Under arbeidet finner organisasjonene blant annet ut at stoffet er angitt som “skadelig med langtidsvirkning for liv i vann” og har farekodene, også kalt H-setningene

H315 Irriterer huden.

H318 Gir alvorlig øyeskade.

H332 Farlig ved innånding.

H400 Meget giftig for liv i vann.

H410 Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann.

H412 Farlig, med langtidsvirkning, for liv i vann.

 

Så langt har saken vært enkel: Equinor vil starte opp et nytt oljefelt, og søker om lov til å bruke kjemikalier. Men det skal vise seg at det ligger flere lekkasjer under overflaten enn Johan Sverdrup.

 

Hydraulikkoljesaken som det hele startet med, er merkelig, men mulig å forstå. Væsken ble blant annet brukt på feltet Troll, der selskapene hadde tillatelse til å bruke en type olje som de “bare” trodde var farlig for miljøet (gul kategori). Så blir det oppdaget gjennom nye tester at væsken var svært miljøskadelig (svart kategori) og ikke bare skadelig. Derfor måtte selskapene søke på nytt, og får som vanlig tillatelse. Det er alt annet enn optimalt for miljøet, men det er lov.

 

Men så er det de andre kjemikaliene. De som skal brukes på Johan Sverdrup. Hele høsten 2018 har det kommet mange søknader om dem. De blir kalt litt ulike ting: hjelpekjemikalier, smøreoljer, isolerolje. Felles for dem alle er at de kommer fra sjøvannspumper.

 

Men hvorfor skal så mange oljeselskaper plutselig søke om dem samtidig? Har alle sammen nettopp begynt å bruke dem? Nei, det ser mer ut som om de har brukt dem lenge. Oljeplattformer i ulike aldre, noen som har produsert i flere tiår, søker om de samme typene utslipp ganske samtidig.

På et eller annet tidspunkt må noen ha skjønt at pumpene lekker olje.

 

Natur og Ungdom og Bellona sender flere brev til Miljødirektoratet og ringer sakkyndige. Det er starten på en lang prosess for å få vite hva som egentlig har skjedd, hvem som vet hva, hvor mye som egentlig har blitt sluppet ut og hvordan denne og lignende saker håndteres av myndighetene.

 

Mulig miljøkriminalitet

I februar 2019 får Equinor tillatelse til å slippe ut de giftige smøreoljene på Johan Sverdrup. Tross i advarslene fra miljøorganisasjonene. Det er dessverre helt vanlig, og akkurat det miljøorganisasjonene har forventet. Men det er noe annet i tillatelsen som fanger oppmerksomheten. Midt inne i teksten står det:
 

“Miljødirektoratet har først de siste årene blitt kjent med at sjøvannspumper med utslipp av oljer er i bruk på mange installasjoner på norsk sokkel, og vi har informert operatørene om plikt til å søke om tillatelse for slike utslipp.”
 

Det viser seg altså at en rekke felt på norsk sokkel jevnlig slipper ut kjemikalier til sjø. Dette har vært ukjent for Miljødirektoratet. Utslippene har heller ikke vært omsøkt.

 

Som tidligere skrevet er det mulig å få unntak fra forurensningsloven gjennom tillatelse til å forurense gjennom Miljødirektoratet. Men dersom man ikke får en slik tillatelse, er loven helt klar på at forurensning er ulovlig, og straffbart.

Har Miljødirektoratet bare sett gjennom fingrene på alle utslippene som har skjedd?

Natur og Ungdom og Bellona bestemmer seg for å undersøke mer og gå til anmeldelse.
 

Ugler i mosen

Etter et nytt brev der miljøorganisasjonene krever en oversikt fra Miljødirektoratet over alle utslipp av smøreoljer fra sjøvannspumper, får Natur og Ungdom og Bellona svar i mai 2019. I brevet står det flere opplysninger som Natur og Ungdom stiller større og større spørsmålstegn ved.

 

I brevet skriver Miljødirektoratet at operatørene (oljeselskapene) ikke visste om utslippene av smøreolje før i 2016. Videre står det at direktoratet ba alle selskapene om oversikt over sjøvannspumpene sine. Etter samlingen av denne oversikten skal Miljødirektoratet ha bedt alle som ikke hadde tillatelse, om å søke tillatelse.

 

Miljødirektoratet skriver også at de ikke vet om noen som per mai 2019 slipper ut smøreoljer uten å ha tillatelse.

 

Videre i brevet står det:

“Det er ikke et generelt forbud mot bruk eller utslipp av kjemikalier i svart kategori.”

 

Men sier ikke forurensningsloven at alle utslipp uten tillatelse er ulovlige?


Svaret fra Miljødirektoratet gir flere spørsmål enn svar. Hvorfor har ikke Miljødirektoratet anmeldt saken når de har oppdaget utslipp? Hvorfor har operatørene ikke slått alarm når de oppdager at det mangler olje? Hvorfor kommer det fortsatt inn nye søknader i 2019, når Miljødirektoratet oppdaget feilen i 2016? Og hvorfor sier Miljødirektoratet at dette ikke er forbudt?
 

Thor Due i sentralstyret forhører seg med noen professorer i juss ved Universitetet i Oslo med god peiling på havforvaltning og forurensning. De er enige at det er noe muffens. Slike forhold kan da vel ikke være lovlige.

 

Andreas og Thor diskuterer saken med Bellona. De kommer fram til at Natur og Ungdom alene skal ta saken videre med en advokat. 


 

Hva har egentlig skjedd?

Oljeplattformer er avhengige av å pumpe opp sjøvann til mange ulike gjøremål, som vasking av plattformen, til brannslukking eller framstilling av drikkevann. Tradisjonelt har dette sjøvannet blitt pumpet opp av pumper som står i egne pumperom. Selskapet Frank Mohn AS (FRAMO) begynte på et tidspunkt å selge sjøvannspumper plassert i caisson. Det vil si at de er på utsiden av plattformen, noe som tar mindre plass.

 

En rekke plattformer har dermed installert denne løsningen. Det er imidlertid et stort problem: disse pumpene slipper kontinuerlig ut litt og litt olje. Over tid blir det mange tonn med utslipp av giftige, farlige og langtidsvirkende oljer.

 

Operatørene sier de ikke visste om dette problemet. De mener de trodde pumpene var helt tette og ikke hadde noen lekkasje til sjø.

 

Problemet er at det i noen tilfeller er snakk om flere hundre liter med olje som har rent ut i havet. Hvordan har det kunnet skje uten at oljeselskapene oppdaget det? På et eller annet tidspunkt må jo noen ha lettet på et lokk og sett at pumpene trenger etterfylling av olje. Og da må man jo stille seg spørsmålet: hvor er det blitt av disse flere hundre literne med giftig smørolje?

- Så dere kommer ikke til å gi dere?

 

*Ring, ring*

- Hei, dette er Thor Due som ringer fra Natur og Ungdom, har du et par minutter?

- Nei, jeg er midt i mellom mange møter nå. Har ikke tid.

- Okay, men kanskje du kan ringe meg opp?

*tuut. tuut*

 

Thor blir aldri ringt opp. Det er mange folk som jobber i industri- og havavdelingen i Miljødirektoratet. I blant er det mulig å finne en saksbehandler som kan forklare noen ting. Men det er også de som er for travle for en prat om utslipp av smøreoljer. Og så er det en del som ikke helt kan svare, men som henviser videre til noen andre som kanskje kan svare, som henviser videre. 

Natur og Ungdom har fått bistand fra advokatfirmaet Wahl-Larsen i saken. I første omgang gjelder det å få en juridisk vurdering på om det har hendt noe ulovlig eller ikke. 

 

Etter gjennomgang av mye dokumentasjon og mange telefoner, leverer advokatfirmaet et notat som konkluderer med at utslippene av smøreoljer er ulovlige.

 

Notatet blir liggende en stund. Det er mye annet som står på agendaen. Blant annet må både Wahl-Larsen advokatfirma og oljegruppa til Natur og Ungdom møte i Borgarting lagmannsrett der de saksøker staten for brudd på Grunnloven gjennom oljeboring i Arktis. 

 

Men på nyåret 2020 tar Thor opp igjen tråden, nå sammen med Matilde Løvvik. Også hun i oljegruppa til Natur og Ungdom. 

 

Målet er nå å kartlegge alle utslipp av olje fra sjøvannspumper gjennom tilgjengelige kilder, og samle så mye fakta som mulig for å kunne levere en anmeldelse politiet vil ta videre. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er mange papirer å gå gjennom. Men samtidig litt for få. Gjennom dokumenter Natur og Ungdom har fått innsyn i, vet de at Miljødirektoratet har snakket om 255 ulike pumper ute på sokkelen. 

 

Hos Natur og Ungdom søker Thor gjennom alle tillatelsene han kan finne, og klarer bare å identifisere 44 pumper. 

 

I noen av søknadene han har gått gjennom er ikke antallet pumper spesifisert, og seinere dukker det opp flere felt der Natur og Ungdom kun får tak på tillatelsen og ikke søknaden. Dermed vet ikke Thor hvor mange pumper det nøyaktig er snakk om.

Men det virker ikke som om 255 pumper har fått tillatelse. Kanskje har mange pumper aldri blitt omsøkt?

 

Og hvorfor legger omtrent alle søknadene til grunn en lekkasjerate på 20 ml/time? Seinere viser det seg ved avlesinger av logger ute på plattformene at dette tallet er for lavt. Noen oljefelt søker derfor om tillatelse på nytt med høyere tall. Hvis 20 ml/time er for lite et sted, vil det vel også være for lite alle de andre stedene hvor de samme pumpene er i bruk?

 

Dessuten: I dokumenter Natur og Ungdom har fått innsyn i, antyder Miljødirektoratet at 20 ml/time er et underestimat. Men hvorfor blir dette da brukt som standard?

 

Andre oljefelt har søkt om utrolig lave utslippstall. I søknaden til Alvheim skriver Aker BP at en pumpe skal gå i kontinuerlig drift. I andre søknader hvor det er snakk om kontinuerlig drift har selskapene lagt til grunn mellom fem og seks tusen driftstimer. Likevel søker Aker BP kun om utslipp av 0.18 kg smøreolje. Ved en lekkasjerate på 20 ml/time er 0.18 kg kun nok til ti og en halv times drift. 

 

Riktig dokumentasjon er det heller ikke lett å skaffe. Etter flere telefonsamtaler fra både Natur og Ungdom og Wahl-Larsen til sentrale folk i industriseksjonen hos Miljødirektoratet sier en ansatt

 

 - Så dere kommer ikke til å gi dere?

 

Det er over halvannet år siden Natur og Ungdom og Bellona begynte å stille kritiske spørsmål om saken til Miljødirektoratet.

 

Nå har Natur og Ungdom avdekket det som estimert kan være flere titalls tonn med langtidsvirkende miljøfarlig olje som systematisk slippes ut i havet. Hvert år. Med viten og vilje.

Så klart skal de ikke gi seg nå!

 

De får noe mer dokumentasjon oversendt av Miljødirektoratet. Men det er fortsatt mangelfullt. 

 

Miljødirektoratet har også anmeldt Shell for en liknende sak med lekkasje av oljer fra pumper så langt tilbake som i 2014. Advokatfirmaet ber om innsyn i dommen, men får avslag.

 

Det blir sendt henvendelser til produsenten av pumpene. Men svaret lar vente på seg.

 

En anmeldelse tar form

Omsider tar en anmeldelse form. Den blir på 15 sider, og er et resultat av å ha gått gjennom noe som antakelig er mellom 100 - 200 dokumenter. Bare litt under 30 av dem får plass i anmeldelsen.

Ungdommene som jobber frivillig hos Natur og Ungdom ved siden av studier eller deltidsjobber, har avdekket en betydelig miljøkriminalitet på norsk sokkel.

 

Problemet er at dette er langt fra det eneste tilfellet. Natur og Ungdom får jevnlig innsyn i dokumenter som viser betydelige utslipp av olje eller giftige kjemikalier.

 

- Men det får svært sjeldent konsekvenser. Myndighetene, her  Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet, ser gjennom fingrene på både uhell og systematisk ulovlige utslipp som dette, sier Thor.

 

Utslippsstatistikken på norskeutslipp.no viser at det bare i 2018 ble registrert utslipp av 1 600 tonn olje og 40 tonn kjemikalier i svart klasse. Anmeldelsen fra Natur og Ungdom sannsynliggjør at det er betydelige mørketall.

 

Dette skjer samtidig som norsk olje og gass promoteres som “verdens reneste”.

 

- Med dette håper vi på to ting: det ene er at operatørene, som har begått systematiske lovbrudd, blir straffet, og det andre er at det blir et strengere regime for å slå ned på utslipp. Både akutte uhell og systematiske utslipp som dette, sier Matilde.


 

Nå gjenstår det å se om Sør-Vest politidistrikt tar anmeldelsen til følge.

 

Spørsmål om Giftige løgner? Kontakt

olje@nu.no

TLF: +47 954 48 116

Postboks 4783 Sofienberg
0506 OSLO

Illustrasjoner: Gina Gylver

Miljødirektoratet så gjennom fingrene på tidligere utslipp og ba operatørene om å følge loven i kommende år.